mandag 7. september 2015

Ja, jeg bryr meg!!

Det er med undring jeg registrerer ulikheter blant oss mennesker i disse flyktningekatastrofetider.... På den ene siden,  alle de som ønsker å hjelpe, og på den andre siden, de som ikke vil... De som mener at alt er overdrevet, de som mener at ting er for lite organisert, derfor vil de ikke hjelpe, de som ikke vil spise på visse spisesteder på Østlandsområdet, fordi disse gir mat gratis til flyktninger og ikke til de fattige vi har i Norge... De som har mer enn nok med seg selv, og synes at fokuset på denne katastrofen er alt for stort.... Joda, jeg har møtt eller lest om dem...




Empati!!! Empati er det som styrer meg og min vilje til å hjelpe. Jeg vet at ikke min innsats blir lagt merke til, men for meg er det nok! Jeg vet at jeg gjør noe. Ikke for mange, og ikke slik at man ser en endring. men jeg bidrar!! Akkurat DEN jeg hjelper merker jo en forskjell, og selv om vedkommende ikke vet at det var meg, er det greit!  Men jeg bidrar!

"Gi penger til Røde Kors? Nei, de har jo så mye penger på bok, og det meste av pengene går til administrasjonen" Ja vel, men jeg støtter de like vel, jeg!!Både fordi de støtter nære aksjoner, like godt som fjerne. Og de kan sakene sine!!

"Støtte Plan? Hvilke plan? Har de en plan?" Ja, jeg støtter Plan, og jeg vet at de har en plan! De gjør mye godt for lokalsamfunn i utviklingsland, både når det gjelder å bygge vanningssystemer, skoler og jordbruk. Vel synes jeg ikke alltid så mye om at vi plutselig har "fått" oss et nytt barn, men den vanligste gunnen for dette, er at barnet og familien vi fulgte, flytter ut av distriter som får støtte av Plan.

"Leger uten grenser? Joda, jeg hører hva du sier, men velger ikke de legene selv å dra ut? På veldedig grunnlag?" Vel, det må jo også mye utstyr til, og skal de betale dette selv ? Og mat og boutgifter, og frakt, skal de betale dette selv også?

Vi har valgt å støtte disse tre organisasjonene. Fordi vi vil og vi kan. Men det betyr ikke at jeg ikke støtter på andre måter også..

Her i Tyskland, har jeg vært og levert, og kommer til å levere mer klær og utstyr til en av flyktningeleirene.  Massevis av ubrukt Klestrollet klær, og særlig tykke klær, som blir gode nå utover høst og vinter.

Hjemme har jeg også gitt klær til B-Blessed, en veldedig organisasjon i Arna, som gir gratis klær til alle som trenger det. Man må ikke vær flyktning for å komme dit..

Jeg har brukt salg av Klestrolletklær til å støtte "The Njeri Maria Fondation" I Kenya, som drives av en venninne av min endste datter, og jobber om å få opp kunnskap og fremme rettighetene for mennesker med Cerebral Parece. Så takk til alle de som handlet hos meg i sommer!! Disse pengene går helt uavkortet til denne organisasjonen i vinter, når min datter reiser ned dit!!

Sjømannskirkene rundt om i verden, er en institusjon som fortsatt står sterkt. Mange oppsøker disse, enten for sosialt samvær, eller får å få hjelp og støtte. Det er med stor glede at jeg bidrar med produkter (søm og strikk) til årets julebasar. Dette er den viktigste inntektskilend kirken her i Hamburg har, siden de får lite statstøtte. Det sier jeg, som ikke en gang en medlem i statskirken! Men det betyr ingenting. Medmenneskelig er man likevel, vet du!!

Restegarn går også til strikking av tepper, luer og sokker i Amandaprosjektet. Deilig, avstressede aktivitet, og så viktig for små, nyfødte mirakler , som trenger litt ekstravarme på sin vei inn i livet!!

Dette var rett og slett bare et hjertesukk....  Etter å ha hørt på mennesker som kverulerer....  i stedet for å handle... om ikke annet, så litt i hvertfall!!!



1 kommentar:

  1. Du er et godt menneske, takk for dette innlegget :)

    SvarSlett